Store norske vedleksikon

Fra toppen. Legg to–tre kubber i bunnen, opptenningsved på kryss oppå og tennbrikett eller never øverst. Ilden brenner nedover, gassene fra veden under brenner opp i flammene i stedet for å gå ut pipa som røyk. Det gir mindre sot, mindre røyk og raskere varme i pipa. Saken er behandlet: topptenning anbefales, også av Brannvernforeningen og de fleste ovnsprodusenter.

Bjørkenever er den klassiske løsningen – den brenner selv når den er fuktig. Tørre fliser av opptenningsved, tørre kongler eller en papirkule av vanlig avispapir fungerer også. Bruk lite papir, og aldri glanset papir eller papp. Ha alltid rikelig med tynn, tørr opptenningsved: det er mangel på den, ikke på briketter, som oftest gjør at det ikke tar fyr.

Tynne, tørre pinner, gjerne fingertykke, av bjørk eller gran. Flis fra tørre kubber er perfekt – kløyv en vanlig bjørkekubbe i åtte, så har du opptenningsved for flere kvelder. Kjøpt opptenningsved i pose går selvsagt også. Poenget er stor overflate og lite fukt, så flammene får tak raskt.

Tørr ved, god luft og en varm ovn. Tenn fra toppen med alle ventiler åpne, og la ilden få full gass de første 15–20 minuttene. Når kubbene har tatt skikkelig, strup luften litt – men aldri så mye at flammene dør og det bare ulmer. Ulming gir lite varme, mye sot og høyere risiko for pipebrann. Legg på to–tre kubber av gangen når det er glør og små flammer igjen.

Mer enn de fleste tror. Under opptenning og de første minuttene skal alle ventiler stå helt åpne. Når ilden er godt i gang, kan du regulere ned til flammene er rolige og gule, men fortsatt synlige. Blir flammene mørke og late, eller forsvinner, har ovnen for lite luft. Les gjerne bruksanvisningen til ovnen din – ventilene heter og virker litt forskjellig fra ovn til ovn.

Når det er et godt glødelag og flammene fra forrige lag begynner å bli små. Venter du til alt er glør, må ovnen jobbe seg varm på nytt. Legger du på mens det brenner for fullt, får du ofte for mye røyk. Åpne luftventilene litt rett etter at du har lagt på, så de nye kubbene tar raskt.

Vanligvis to–tre kubber av normal størrelse. En vanlig vedovn i stua er dimensjonert for omtrent 1–2 kilo ved i timen når den går jevnt. Å stappe ovnen full gir ikke mer varme, bare dårligere forbrenning, mer sot og unødig slitasje på ovnen. Sjekk bruksanvisningen – mange ovner oppgir maks vedmengde per ilegg.

Kald pipe er som en propp av kald luft. Få varme opp i pipeløpet så fort som mulig: bruk ekstra mye tynn opptenningsved, tenn fra toppen og hold alle ventiler – og gjerne ovnsdøren på gløtt – de første minuttene. Hjelper ikke det, kan du varme pipa med en rull brennende avispapir holdt oppe mot spjeldet før du tenner. Slå av kjøkkenvifta mens du tenner opp.

Never inneholder naturlige oljer og harpikslignende stoffer som brenner lett og varmt, også når neveren er litt fuktig. Derfor tar den fyr av en fyrstikk og brenner lenge nok til å tenne opptenningsveden. Bjørkeved har neveren allerede på seg – ta av et stykke før du legger kubben i ovnen, så har du tennhjelpen klar til neste gang.

Bruk større kubber, legg dem tett, og reguler luften ned når ilden er godt i gang – men ikke så mye at det ulmer. Bjørk brenner i utgangspunktet lenger og jevnere enn gran. Ønsker du varme hele natten, er det bedre å stole på ovnens varmelagring og et godt glødelag enn å strupe ovnen helt; en strupet ovn gir sot og dårlig forbrenning.

De tre vanligste årsakene: for lite luft, for fuktig ved eller for lite opptenningsved. Åpne ventilene helt, bruk tørr ved og legg på småved før du går over til store kubber. Et vedtak om opptenning er ikke nok – du trenger også tørr ved og luft.

Da får ovnen sannsynligvis for mye luft etter at ilden er i gang, eller veden er veldig tørr og finkløyvd. Struper du luften noe når kubbene har tatt skikkelig, brenner de roligere og lenger. Gran og furu brenner også raskere enn bjørk, så vedtypen spiller inn.

Oftest fordi veden er fuktig. Mye av energien går med til å koke bort vann i stedet for å varme stua. Fuktig ved kjennes tung, freser og piper i ovnen og gir svart glass. Andre årsaker: for lite luft (ulmefyring), en ovn som er for liten for rommet, eller en gammel ovn med lav virkningsgrad. Moderne, rentbrennende ovner utnytter rundt 75 % av energien i veden.

Enten slår røyk inn fra ovnen, eller så lekker det fra ovnsdør, røykrør eller pipe. Sjekk pakningen rundt døren og at røykrøret sitter tett. Lukter det mest ved opptenning, er det trolig kald pipe eller undertrykk i huset. Lukter det hele tiden, bør feieren ta en titt – lekkasjer i fyringsanlegget skal ikke ignoreres.

Fordi trekken i pipa er for svak til å ta unna når du åpner. Åpne luftventilene helt noen sekunder før du åpner døren, og åpne døren sakte. Står kjøkkenvifta eller badeviften på, vinner den over ovnen og trekker røyken inn i rommet – slå den av, eller sett et vindu på gløtt. Tette, moderne hus med undertrykk er en vanlig årsak.

Trekk handler om temperaturforskjell: varm pipe gir god trekk. Tenn fra toppen med mye tynn ved, så pipa blir varm fort. Sørg for at huset får nok luft inn – åpne en ventil eller et vindu på gløtt, og slå av avtrekksvifter. Er trekken alltid dårlig, kan pipa være for kort, for kald, tilsotet eller mangle pipehatt. Da er feieren rett adresse.

Sot på glasset betyr nesten alltid for lav temperatur i brennkammeret. Vanlige årsaker: luften strupes for tidlig, for lite ved til at ovnen blir varm, eller kubber som ligger inntil glasset. Fyr med alle ventiler åpne til ovnen er skikkelig varm, hold veden litt unna glasset og unngå ulmefyring. Litt sot i hjørnene er normalt – et helt svart glass er et signal.

Det gamle trikset virker: dypp en fuktig avispapirkule eller kjøkkenklut i litt kald aske fra ovnen og gni glasset. Asken fungerer som et mildt slipemiddel. Tørk av med rent, fuktig papir. Gjør det når glasset er kaldt. Eddikvann går også til lettere sot.

Knitring er små lommer av vann og harpiks som koker og sprekker. Litt knitring er helt normalt, særlig i gran og furu. Mye fresing, piping og vann som bobler ut i endeveden betyr derimot at veden er for fuktig.

Kraftig, hvit eller grå røyk fra pipa betyr ufullstendig forbrenning – fuktig ved eller for lite luft. Når ovnen fyres riktig, skal det nesten ikke synes røyk, bare varm, dirrende luft. Tenn fra toppen og hold full gass til ovnen er varm. Mye røyk over tid betyr også mye sot i pipa, og det øker risikoen for pipebrann.

Bjørk har høy egenvekt og dermed mye energi per kubbe, brenner rolig og jevnt med lite gnister, lukter godt og gir pen glo. Neveren gjør den enkel å tenne. Vi er kanskje inhabile i saken, men vi stemmer på bjørk.

Per kilo inneholder alle treslag omtrent like mye energi. Forskjellen er tettheten: en bjørkekubbe veier mer enn en like stor grankubbe, og gir derfor mer varme per sekk og brenner lenger. Gran tar lett fyr og egner seg godt til opptenning og vårfyring. Blandingsved er ofte billigere, men du får mindre varme per sekk og vet ikke alltid hva du får. Grunnlovsved selger kun bjørk.

Regnet per kilo gir de fleste treslag rundt 4,3 kWh brutto ved 20 % fuktighet. Regnet per sekk eller kubikkmeter vinner de tunge treslagene: bjørk, ask, eik og bøk. Av det som vokser vanlig i Norge, er bjørk det tunge treslaget som er lettest å få tak i.

Under 20 % for den beste klassen i Norsk Standard for ved (NS 4414); standarden tillater inntil 25 % i laveste klasse. Fersk bjørk har gjerne rundt 40–50 % fuktighet og må tørkes før den gir god varme. Jo lavere fuktighet, jo mer varme og mindre sot.

Tørr ved er lett for størrelsen, har sprekker i endeveden og gir en klar, hul klang når du slår to kubber mot hverandre. Fuktig ved er tung, mørk i endene og gir en dump lyd. Det sikreste er en fuktmåler. Freser og piper veden i ovnen, er svaret gitt.

Kløyv en kubbe i to og mål på den ferske, innvendige flaten – overflaten på en kubbe er alltid tørrere enn kjernen. Trykk pinnene godt inn, på tvers av fibrene, og mål gjerne på to–tre kubber. Under 20 % er godt. Enkle fuktmålere koster noen hundrelapper og er en god investering for den som fyrer mye.

Bjørk som hogges og kløyves om vinteren eller tidlig på våren og lagres luftig under tak, er vanligvis fyringsklar til samme høst. Lagres den tett, uten luft eller uten tak, kan det ta et år eller mer. Kløyving er det viktigste: hel bjørk med neveren på tørker svært sakte, fordi neveren er nesten vanntett.

Teknisk ja, men du får lite varme, mye røyk og svart glass – og pipa fylles med sot og beksot. Fersk ved inneholder så mye vann at en stor del av energien går med til å koke det bort. Vent til veden er tørr.

Du får dårlig varme, fuktig røyk og mye sot. Over tid legger det seg beksot i pipa, og det er brannfarlig. Våt ved er også dårlig for naboskapet: røyken er tung og lukter. Har en sekk blitt våt, lar du den tørke innendørs eller under tak før du fyrer med den.

Brennverdi er hvor mye energi veden gir når den brenner, målt i kWh. Ett kilo ved med 20 % fuktighet inneholder rundt 4,3 kWh brutto; en moderne ovn gjør omtrent tre firedeler av dette om til varme i rommet. Brennverdien faller raskt med fuktigheten, så tørr ved er rett og slett mer varme for pengene. Tall fra Norsk Ved.

Luftig, under tak og opp fra bakken. En enkel vedstabel på paller eller planker med tak over, og åpne sider slik at vinden kommer til, holder veden tørr. Legg stabelen helst mot sør eller vest, der det er sol og vind. Tett innpakking er verre enn ingen innpakking.

Ja, så lenge de står under tak og ikke rett på bakken. Nettingsekkene våre slipper luft gjennom, men de holder ikke regn og snø ute. Sett dem på en pall under et takutstikk eller i et vedskjul. Tørr ved som står åpent ute, trekker til seg fukt igjen.

Bare toppen, aldri hele stabelen. En presenning som dekker sidene stenger luften inne, og da kondenserer fukten og veden blir våt og muggen fra innsiden. Legg presenningen som et tak med luft under, eller bruk et ordentlig tak.

Ja, hvis det er tørt og luftig. En fuktig kjeller gjør tørr ved fuktig igjen og gir mugglukt. Garasje med god lufting fungerer fint. Ta gjerne inn ett par dagers forbruk i stua, så får veden romtemperatur og tar lettere fyr – men ikke lagre store mengder inntil ovnen.

Kløyvd ved, stablet med litt luft mellom kubbene og barksiden opp på det øverste laget, så regn renner av. Stable ikke høyere enn at stabelen står stødig, og la det være luft mellom stabel og vegg. Vind er viktigere enn sol.

Ingen krise. Overflatevann tørker på noen dager i luftig lagring eller inne. Ta sekkene inn under tak, gjerne med litt avstand mellom dem, og bruk den tørreste veden først. Våt ved skal ikke rett i ovnen – den gir sot og lite varme.

Flere år, så lenge den ligger tørt og luftig. Brennverdien synker litt over tid fordi treverket sakte brytes ned, og svært gammel ved kan bli lett og «porøs». To–tre år er helt uproblematisk. Lagret fuktig blir den derimot muggen på én sesong.

Luft. Mugg trenger fukt og stillestående luft. Hold veden opp fra bakken, under tak med åpne sider, og unngå tett plast. Litt hvitt belegg på overflaten av tørr ved er vanligvis ufarlig og brenner bort, men tung, muggen ved skal tørkes ut før bruk.

Velg det du vil ha under Ved og priser, legg i handlekurven og fullfør med navn, e-post og telefon. Det er ingen betaling på nett. Vi bekrefter bestillingen og avtaler tidspunkt for henting i Eidsvoll.

Hos oss i Eidsvoll. Nøyaktig sted og tidspunkt får du når vi bekrefter bestillingen, slik at veden står klar når du kommer.

Levering er mulig etter avtale, men vi har ikke faste leveringsområder eller -tider ennå. Levering med tilhenger koster 1 290 kr per m³ pluss frakt (foreløpig pris). Send en forespørsel, så får du svar på hva som er mulig der du bor. Må man hente veden selv? Det er ikke grunnlovsfestet.

Du betaler når du henter veden. Hvilke betalingsmåter du kan velge mellom, får du bekreftet sammen med bestillingen.

Det kommer an på hvor varm du vil ha stua og hvor kald vinteren blir. Et regnestykke: en 40-liters sekk bjørk gir rundt 45–50 kWh varme i en moderne ovn. Fyrer du som tilleggsvarme noen kvelder i uka, holder ofte 20–40 sekker gjennom sesongen; fyrer du hver dag, går det fort én kubikkmeter eller mer. Start med det du tror, så er det bare å bestille mer.

Rundt 15 kilo ved 20 % fuktighet, ifølge de veiledende tallene i Norsk Standard for ved (NS 4414). Fersk bjørk i samme sekk kan veie nesten det dobbelte – vekten er altså et godt tegn på hvor tørr veden er. Se 40-literssekken.

Rundt 22 kilo tørr bjørk (20 % fuktighet) etter de veiledende tallene i NS 4414. Til sammenligning veier samme sekk med gran rundt 16 kilo. Se 60-literssekken.

En storsekk på 1000 liter tilsvarer én kubikkmeter løst lastet ved. Stablet tett tar den samme veden rundt 0,6–0,7 kubikkmeter, og tørr bjørk i en slik sekk veier typisk 300–370 kilo. Den hentes som én enhet, så ta med en henger som tåler vekten. Se storsekken.

Løst mål er ved som er tippet eller fylt uten å stables – i sekker, storsekk eller på henger. Stablet mål er ved lagt tett for hånd. Småsekker inneholder rundt 60–70 % fast trevirke, resten er luft (NIBIO/Norsk Ved). Når du sammenligner priser, må du vite hvilket mål som brukes. Hos oss er sekkene og storsekken løst mål, og tilhengerfylling regnes per løs kubikkmeter.

Regnet i løst volum: 25 sekker à 40 liter, eller omtrent 17 sekker à 60 liter, tilsvarer 1000 liter – altså én storsekk eller én kubikkmeter på hengeren.

Storsekken er én sekk med 1000 liter ved som du får med deg hel. Fylling av tilhenger betyr at vi fyller din egen henger med løs ved, og du betaler per kubikkmeter. Begge koster 1 290 kr per enhet (foreløpig pris), men det er to ulike produkter.

Du kommer med hengeren til avtalt tid, vi fyller den med løs bjørkeved, og prisen regnes per kubikkmeter. Er du usikker på hvor mye hengeren tar, spør oss først.

Gang innvendig lengde, bredde og høyde på hengeren. En vanlig liten henger på 1,5 × 1,0 meter med 35 cm karmer tar rundt 0,5 kubikkmeter løst. En stor henger på 2,5 × 1,3 meter med 50 cm karmer tar rundt 1,6 kubikkmeter. Husk at én kubikkmeter tørr bjørk veier flere hundre kilo – sjekk hengerens nyttelast før du fyller den helt.

Regn det ut selv: en 40-liters sekk bjørk gir rundt 45–50 kWh varme i en moderne ovn. Del sekkeprisen på det tallet, så har du prisen per kWh. Den sammenligner du med strømprisen din inkludert nettleie og avgifter. Med de foreløpige prisene våre ligger ved omtrent på nivå med strøm i perioder med normale strømpriser, og klart billigere når strømmen er dyr. I tillegg har du varme selv om strømmen går.

Ett kilo tørr ved inneholder rundt 4,3 kWh brutto. En 40-liters sekk bjørk (ca. 15 kg) har altså rundt 65 kWh brutto, og en moderne ovn gir omtrent 45–50 kWh av dette som varme i rommet. En 60-liters sekk gir tilsvarende rundt 70 kWh. Tall fra Norsk Ved.

Per liter er storsekken rimeligst, og du får hele vinteren på lager i én henting. Småsekkene er praktiske når du har lite lagringsplass, skal bære veden selv eller fyrer sjelden. Mange velger en storsekk til vedskjulet og noen småsekker til hytta. Se alle prisene.

Foreløpige priser: sekk 40 liter 100 kr, sekk 60 liter 130 kr, storsekk 1000 liter 1 290 kr, fylling av egen tilhenger 1 290 kr per m³, og levering med tilhenger 1 290 kr per m³ pluss frakt. Prisene bekreftes før lansering og kan endres.

Fordi veden kommer fra Eidsvoll, der Grunnloven ble skrevet i 1814. Vi har ingen offisiell tilknytning til Eidsvoll 1814 – bare postadressen og en svakhet for gode vedtak.

Bare ren, ubehandlet ved hører hjemme i ovnen. Ikke brenn impregnert, malt eller lakkert treverk, sponplater, kryssfiner, plast, glanset papir, melkekartonger eller annet søppel. Det gir giftig røyk, skader ovn og pipe og er forbudt. Heller ikke store mengder papir – det gir høye flammer og gnister opp i pipa.

En liten kule vanlig avispapir er greit til å tenne med. Papp, glanset reklame og store mengder papir bør du la være: det brenner voldsomt, gir mye aske og flygende glør og kan sette fyr på sot i pipa. Tennbriketter, never eller tørr opptenningsved er bedre og tryggere.

Når askelaget blir så tykt at det hindrer luften, typisk hver uke eller annenhver uke ved daglig fyring. Et tynt lag aske i bunnen er faktisk bra – det holder på glørne. Tøm aldri ovnen helt tom rett før du skal fyre, og tøm aldri varm aske.

La asken ligge i ovnen et døgn, tøm den så i en metallbeholder med lokk og sett beholderen ute, på god avstand fra vegg og brennbart materiale. Aske kan holde på glør i opptil tre døgn. Aldri i plastbøtte, papirpose eller søppelkassen før den er helt kald. Råd fra DSB.

Feiing og tilsyn er behovsbasert etter forskrift om brannforebygging. Feieren vurderer hvor ofte ut fra hvor mye du fyrer, hva du fyrer med og tilstanden på pipa, og kommunen varsler når det er din tur. Fyrer du mye med fuktig ved eller ulmer, blir behovet større. Du kan selv be feieren komme hvis du mistenker mye sot.

Fyr med tørr ved, gi ilden nok luft og unngå ulmefyring. Det er sot og beksot fra dårlig forbrenning som brenner i en pipebrann. Ikke brenn søppel eller store mengder papir, og hold ovn, røykrør og pipe i stand. Feiing etter behov er den beste forsikringen.

Steng alle ventiler og spjeld på ovnen, så brannen får mindre luft. Ring 110. Hold øye med pipa i alle etasjer, flytt brennbare ting vekk fra pipa og følg særlig med på loft og i kjeller til brannvesenet kommer. Ikke bruk vann i ovnen – det kan sprenge pipa. Etter en pipebrann skal pipa kontrolleres av feier før du fyrer igjen. Råd fra DSB.

En moderne, godkjent vedovn kan brenne ned av seg selv mens du sover, så lenge den fyres riktig og ikke strupes helt. Legg ikke på en stor porsjon rett før du legger deg, og ikke stol på ulmefyring gjennom natten – det gir sot og dårlig forbrenning. Røykvarslere i alle etasjer er påbudt uansett, og de bør testes jevnlig. Åpen peis skal aldri forlates med ild i.